Start
Skognissen
Ved
Vedfyring
Vedbestilling
Kurs
Kontakt oss
Linker

Besøkende nr:

 

 
Bioenergi Bedre vedfyring Ovnstyper Aktuelt

 

Bioenergi

Bioenergi er verdens viktigste fornybare energikilde. 80% av verdens energibruk er i dag basert på bruk av ikke fornybare kilder, vesentlig olje, kull og gass. 60% av verdensbefolkningen har bioenergi som eneste energikilde.

Før 1960 var ved den viktigste kilden til oppvarming i Norge.
Ettersom elektrifiseringen av Norge skred fram avtok bruken av biobrensel.
I dag står bioenergien bare for 5% av forbruket.
Bioenergi i Norden er på til sammen 215 TWh*, vannkraft utgjør 205 TWh. Bioenergi er dermed den største fornybare energikilden i Norden.
Sverige og Finland bruker hver 91 TWh bioenergi, Danmark 18 TWh og Norge bare 15 TWh.
Forskningen på bioenergi fikk en oppblomstring etter OPEC-krisen i 1973.

Hvis vi kaster ut alle panelovner i de tusen hjem og fyrer med ved, slipper vi å importere elektrisk kraft fra blant annet Danmark, som er produsert av fossilt og forurensende steinkull.



Tegning av Lise Sandberg


Bioenergi er ved, halm, trekull, torv, pellets og biodiesel.
Bioenergi kommer aldri til å ta slutt hvis den blir forvaltet riktig.

Skogen er en fornybar ressurs. Troms er landets største lauvtrefylke.
Hovedtreslaget er vanlig bjørk, eller dunbjørk.
Vi kan hogge mer enn dobbelt så mye skog som i dag i Troms, ca 250.000 kubikkmeter.
Satsing på bioenergi i Troms gir verdiskaping og sysselsetting.
1 TWh bioenergi gir 300-500 varige arbeidsplasser!


* 1TWh (Terawattime) = 1000.000.000 kWh (kilowattime)

Bedre vedfyring

ABC ovn 1Elektrisk kraft er i dag mest brukt til oppvarming av de tusen hjem i Norge.
Før var fyringsved den viktigste energikilden.

    -Ved er en fornybar ressurs
    -Ved forurenser lite ved riktig fyring
    -Olje er en ikke fornybar ressurs

God fyringsteknikk:
-Reduserer vedforbruket og gir bedre fyringsøkonomi
-Forurenser mindre og gir bedre uteklima for dine naboer

Lagring av ved
Veden bør lagres på en tørr og luftig plass, for eksempel i garasjen eller under altanen. Hvis veden lagres ute bør den ikke stå rett på bakken. Bruk gjerne en palle eller lignende som underlag. Ta veden inn i stua en dag før bruk.

Riktig fyring:

1. Bruk tørr ved.
Ved med maksimum 20% fuktighet regnes som tørr ved. Rå ved inneholder
50-60% fuktighet. Tørr ved gir 2,5 større energi-utbytte enn rå ved.

2. Opptenning.
Bruk papir, never og små kløyvd ved til opptenning. Legg inn to store kubber
på hver side. Legg sammenkrøllet avispapir og never mellom kubbene og småved på tvers av de store kubbene. La ovnsdøra stå litt på gløtt, og sett trekkluka på full åpning under opptenning.

3. Etterfylling.
Ikke legg i mer ved når det brenner godt i ildstedet. Vent til det er blitt
glødende trekull.. Bruk små mengder i hvert ilegg. Ta gjerne av løs bjørkenever fra kubbene før du legger i ovnen, slik har du alltid rikelig med never til å fyre opp i ovnen neste gang.

4. Fyr aggressivt.
Det vil si med god trekk fordi det trengs mye luft til god forbrenning. God
fyring er hyppige ilegg med små mengder ved og frisk varme i ildstedet.

5. Unngå rundbrenning!
Rundfyring eller brenning er å stappe ildstedet full med ved og stenge trekken nesten helt før man går og legger seg, slik at det er glør i ovnen når du står opp neste dag. Rundbrenning lager sott og bekk i ildsted og skorstein, skaper farlige røykgasser og kan føre til pipebrann.

6. Husk gnistfanger og underlagsplate.
Åpne ildsted skal ikke brukes uten gnistfanger. Under ovnen og 30 cm foran ovnsdøra skal det være underlagsplate av ikke brennbart materiale.

7. Tømming av aske bør gjøres regelmessig og når det er utbrent i ildstedet.
Legg igjen et askelag på 2-3 cm mot bunnen for å forenkle opptenning og isolere mot varmetap. Husk brannfaren fra asken. Aske er god gjødsel for blomster, busker og trær og kjekt å bruke som "strøsand" når det er holkeføre ute.

8. Kontroller ildstedet.
Påse at det ikke er sprekker i støpejernet eller lekkasjer ved røykrør. Rister og annen innmat skal være hele og riktig plassert. Pass på at ildstedet og ovnsrør regelmessig blir feiet rent for sot.

Ovnstyper

ABC ovn ChopinDet er ca 2 millioner vedovner i Norge. 80% av husstandene har mulighet for å fyre med ved. Mange kommer før eller siden opp i den situasjonen at de må kjøpe en ny vedovn. Det kan være en ny ovn eller peis til stua, ei liten vedovn til hytta eller en badstuovn som skal fyres med ved til den nye finske badstuen ved hytta.
For de som har tilgang på billig ved kan det også være aktuelt å satse på sentralvarme med varmluftspanner for ved. (mer på www.hallenstvedt.no)

Her konsentrerer vi oss om ovnstyper som passer i stua. Det er svært mange merker og typer å velge mellom, for eksempel en peisovn, kamin, etasjeovn, kakkelovn eller en pelletskamin (den kommer nok snart nordover).
I tillegg til å gi varme, er ildstedet også et møbel og et koselig samlingspunkt.

Mange kjøper en alt for stor ovn. I en moderne bolig som er godt isolert regner vi med et varmebehov på 60-70 watt pr kvadratmeter.
Er rommet som skal varmes opp 50 kvadratmeter trenges det en ovn som har en effekt på minst 3.500 watt eller 3,5 kW, er det et dobbelt så stort rom trenger vi en ovn med en varmekapasitet på minst 7,5 kW. Kjøper du en for liten ovn må du fyre hardt hele tiden. Det anbefales ikke å fyre på maksimum effekt over tid.
Har du en ovn med for stor effekt fyrer du med trekket igjen, eller du må åpne vinduene ofte for å slippe ut varmen. Du må også ta hensyn til følgende: er vedovnen det eneste oppvarmingskilde eller skal den gi tilleggsvarme?
Kjøp ikke en ovn som bare kan fyres med små vedkubber. Det er dyrt å kjøpe ved i 20 cm lengde.

Nye vedovner brenner reint og utnytter varmen i veden mye bedre. De har enten to eller flere kammere eller katalysator. Det kan derfor være lurt å skifte ut din gamle ovn. På denne hjemmesiden finner du linker til norske, danske og amerikanske ildsteder. Spør etter brosjyrer og faglig veiledning før valg av nytt ildsted.
Nyttige tips og opplysninger om de nye tekniske forskriftene til Plan og bygningsloven finner du under linken http://www.varmefag.no

Kakkelovn astridKakkelovner - eller "svenskeovnen" som den også kalles i Norge - har en virkningsgrad på 85-90%!
De veier mellom 1000 og 1800 kg. Avsvalningstiden i en kakkelovn kan være opptil 25 timer, fordi varmen magasineres i ildfast gods. Kakkelovner er miljøvennlig, røyken forbrennes effektivt gjennom 6-10 meter lange kanaler. Ingen andre ovnstyper "slår" kakkelovner når det gjelder virkningsgrad og fyringsøkonomi. Bildet viser Cronspisens modell Astrid, No 512 med håndmalt dekor.
Mer (www.kakkelovn.no)


Aktuelt

Når man bare fryser en lille smuleminiovn
Morsø lancerer en helt speciel miniudgave af firmaets smukke og elegante model 3440 brændeovn. Lige som alle Morsø´s "rigtige" brændeovne er også denne version fremstillet i tungt og solidt støbejern, hvilket betyder, at den 20 cm høje ovn har en vægt på hele 5 kilo. Morsø´s nye miniovn forhandles gennem pejsecentre og byggemarkeder landet over, og den vejledende udsalgspris er 499 kroner.


Kraftprisen steg 80% i 2001

Prisen på elektrisk kraft i spotmarkedet steg med 80 prosent fra 2000 til 2001. Spottprisen (systemprisen hos Nord Pool) var gjennomsnittlig 186,5 kroner/MWh (megawattime = 1000 kWh) i fjor. Detter er den høyeste spottprisen i kraftmarkedet siden tørråret 1996. Prisen i 2000 var gjennomsnittlig 103,3 kroner/MWh.

Nye Troms, 05.01.2002

Spar penger - fyr med ved!

Artikkel i Dagbladet.no [klikk her]

 

EU satser på biobrensel

EU-kommisjonene vil dyrke opp store arealer med halm, mais og raps som skal anvendes til biobrensel.  Det dreier seg om arealer som i dag ligger brakk. 
Målet er at biobrensel skal finnes på alle bensinstasjoner innen EU i løpet av 10 år, skriver Land Lantbruk.
Hensikten er å minske miljøforurensningen, samtidig som man får tatt i bruk store brakkarealer.

"Bondebladet" 8. november 2001

Strømprisen blir rekordhøy

TRONDHEIM Et eneste nedbørfattig år vil trolig skape den verste kraftkrisen Norge noensinne har opplevd.  Innen tre - fire år vil mangelen på kraft være et faktum og strømprisen vil bli rekordhøy.
Krisen kan komme før det også, men vi snakker uansett om høyst fire år før vi får et år med svært lite nedbør, sier forskningssjef Petter Støa ved Sintef Energiforskning til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).
Når dette skjer, vil Norge få et kraftunderskudd tilsvarende årsforbruket i en av landets største byer.  Dermed vil vi som forbrukere umiddelbart måtte "blø" i form av skyhøye strømpriser.
Norske vannkraftverk har i løpet av et år med normalt mye nedbør kapasitet til å produsere 115 terawatttimer (Twh) kraft.  Dersom det virkelig høljer ned, klarer de 20 Twh ekstra.  Forbruket vårt kommer nesten opp i 130 Twh, og derfor må vi stadig oftere importere kraft fra blant annet Danmark.  Men også der går det en smertegrense.
-I et tørrår klarer vi ikke å produsere mer enn 90 Twh, sier Støa.
(ANB)

"Nordlys" onsdag 21. november 2001


GRATIS VARME HELE VINTEREN

REISADALEN: Energien som holder huset til Kjell Halonen varmt har han selv hentet i skogen – nesten gratis. Samtidig råtner nok brensel til å varme opp 37.000 hustander på rot i tromsskogen. Brensel tilsvarende en milliard kilowatt-timer – nok til å varme opp 60 prosent av fylkets husstander – råtner hvert år på rot i Troms-skogene. Troms har landets rikeste løvskog.

Les hele artikkelen i Nordlys 26.01.2002


 
"Skognissen", Skogtekniker Pål Westerbeek, Markenes, 9050 Storsteinnes tlf 77 72 07 44 mob 482 37 664